De fleste opplever fra tid til annen å bli overmannet av sterke negative følelser. Ofte i forbindelse med nære relasjoner som for eksempel kjæreste, foreldre/barn, søsken eller kolleger. Noe blir sagt eller gjort i en situasjon som utløser en kraftig emosjonell reaksjon. Sinne, sårhet, frykt, sjalusi eller liknende. Hva gjør vi da? Hva tenker vi? Hva er vårt mønster?
Slike negative følelser utløser gjerne bestemte tanker, eller måter å tenke på, som vi egentlig ikke er bevisste på i øyeblikket. Det kan være at vi blir besatt av å argumentere og forsvare oss, og å plassere skylden hos andre. Eller at vi får krisetanker. Eller at vi intenst klandrer og kritiserer oss selv. Felles for denne type tanker er at de bidrar til å gjøre de vonde følelsene enda sterkere. Og når følelsene blir sterkere så forsterkes de vonde tankene. Det blir en negativ selvforsterkende spiral.
Dette skjer som regel helt ubevisst og automatisk. Vi er rett og slett ikke klar over at vi fanges i et gjensidig forsterkende tanke- og følelsesmønster. Derfor fremstår det vi tenker og føler veldig virkelig der og da. Ofte må det gå mange timer, eller kanskje en dag eller to før man liksom ”våkner opp” og skjønner at det man følte og tenkte muligens ikke var helt reelt. Og da har man kanskje sagt eller gjort noe sårende mot andre i affekt.
Gjennom min terapeutpraksis og egen utvikling har jeg blitt oppmerksom på noen mekanismer og sammenhenger som er viktige for å kunne mestre slike negative mønstre av tanker og følelser.
Når en sterk følelse blir utløst går oppmerksomheten vår ofte på autopilot til hodet og tankene. Men hvor sitter selve følelsen? Den sitter ikke i hodet, men fysisk i kroppen. Gjerne i bryst- eller mageregionen. Én måte å bryte opp den ovennevnte negative spiralen av tanker og følelser på er derfor å begynne å bevisst rette oppmerksomheten mot der det gjør vondt, nemlig i kroppen.
Start med å flytte fokuset fra tankene (beskyldninger, forsvar, tolkninger, selvkritikk, osv) over mot der det gjør vondt i kroppen. Rett oppmerksomheten mot smerten der den kjennes helt fysisk. Prøv å ignorere tankene som presser seg på. Ikke ved å dytte eller tvinge dem bort, men ved å la være å gi dem all din oppmerksomhet og å tro på dem. La fokuset i stedet gå mot å kjenne på følelsen slik den faktisk føles i kroppen akkurat nå. Det kan hjelpe å være nysgjerrig og utforskende: Nøyaktig hvor sitter følelsen? Har den en spesiell form, eller ikke? Er den hard og kompakt, eller spredt ut som en diffus sky? Har den en farge? Har den klare konturer eller er den en utflytende masse? Kjenn hvordan den er for deg.
Jeg vet av erfaringer med klienter i terapi, at dette kan være veldig vanskelig i starten. Den magnetiske kraften av å bli trukket mot tankene og tolkningene, og å tro på det vi tenker mens vi har sterke følelser, kan være umåtelig sterk. Og vi kan føle stor uvilje mot å slippe tak i tankene og rette fokuset mot den rene følelsen slik den er i kroppen. Vær tålmodig med deg selv i dette arbeidet. Det er en øvelse, du blir bedre på det etterhvert. Greier du ett sekund, så greier du det kanskje to sekunder neste gang – Vær i prosessen.
Fruktene av dette arbeidet kan være at du oppdager at det ved sterke reaksjoner egentlig ikke er noen nødvendig sammenheng mellom det du tenker og føler. Dette er sammenhenger som gradvis er skapt i deg gjennom din personlige historie, oppvekst og relasjoner. Tankene som oppstår i deg ved sterke reaksjoner er med andre ord ofte ikke nødvendigvis sanne. Det er mer et uttrykk for hvordan du har vært nødt til å tilpasse deg ulike vanskelige situasjoner gang på gang opp igjennom livet, og hvordan nære omsorgspersoner gjennomgående har håndtert livets drama sammen med deg.
En annen konsekvens av dette arbeidet er at du får muligheten til å bearbeide vonde følelser. De ovennevnte tankene vi får ved sterke reaksjoner har også den funksjonen at de prøver å lede oppmerksomheten bort fra smerten i kroppen. Dette kan ha vært en slags beskyttelsesmekanisme dersom omgivelsene ikke evnet å tilby tilstrekkelig støtte for deg til å håndtere vonde følelser, i barndommen eller i kritiske situasjoner opp igjennom livet. Når derimot følelsene får slippe til og bli følt og akseptert akkurat som de er, så kan det roe ned noe av trykket på innsiden som gjerne er forårsaket av ubearbeidede følelser over lang tid. Du får mer kontakt med det som rører seg i deg og vil erfare at selv om det gjør vondt, så er det ikke farlig eller feil. Det er egentlig helt menneskelig og naturlig.
Dersom du synes at dette gir mening og tenker at det kan være noe å prøve, vil jeg anbefale å lese boka ”Kampen mot uroen” av Caspar Seip og Bernard Bøhmer, høre podcasten ”Guro og Guru” eller lese det Eckhart Tolle skriver om smertelegemet i boka ”Det er nå du lever”. Eventuelt så kan du lære mer om det ved å ta terapitimer hos meg.
Lykke til!
Comments